Hvorfor stemme Venstre?

Mye går bra i Norge. Det har vært et taktskifte i satsingen på forskning og på kunnskap. Dette har også vi i Hedmark nytt godt av. Satsingen på fossilfri energi og transport har skutt i været, parallelt med bevilgningene til jernbane og infrastruktur. InterCity, godspakke og elektrifisering av Solørbanen gir nye muligheter for hele fylket vårt.

Det er høy aktivitet i næringslivet, og gode fellesskapsløsninger er styrket gjennom nødvendige reformer i offentlig sektor. Kommunene i Hedmark har bestemt å holde på dagens struktur, men en regionreform håper jeg skjer – fordi den kan bidra til å styrke alle kommunene.

Bedre er alltid mulig. Norge og Hedmark trenger mer grønn, raus og liberal politikk, som jeg vil slåss for. Stemmer du Venstre i Hedmark gir du også en stemme til meg som førstekandidat.

Venstre vil føre en politikk som prioriterer kunnskap, fordi alle barn fortjener en god skole. Vi vil føre en politikk som tar vare på miljøet, fordi miljøet handler om vår felles framtid. Vi vil føre en politikk som satser på gründere, fordi vi sammen skal skape nye arbeidsplasser.

Stem Venstre fordi vi trenger en ny regjering – som er rausere, mer nyskapende og mer klima- og miljøvennlig.

Stikkord:

Foto: På stand i Hamar – for mer sosialliberal politikk i Norge og Hedmark!

Framtidsvisjonen

Jeg er sosialliberal. Jeg vil at vi skal utvikle et liberalt samfunn hvor vi gir mer til de som trenger det mest – og hvor folk skal få lov til å være seg selv, uavhengig av kjønn, livssituasjon og bakgrunn.

Jeg representerer et parti står for en smart omstilling til et klimavennlig samfunn. Vi vil gjøre dette på en måte som skaper nye grønne arbeidsplasser, og dermed trygge velferden i framtida.

En hjertesak for meg er å gi alle barn mulighet for en trygg og god oppvekst, gjennom å satse på barnehage og skole, tilrettelegge for barnefamilier, og fange opp de som faller utenfor.

Jeg vil arbeide for at Hedmark skal få:

  • Flere arbeidsplasser, gjennom flytting av statlige arbeidsplasser, styrking av Hæren og Heimevernet, flere gründere og småbedrifter,  nye grønne arbeidsplasser innen bioøkonomi, samtidig som vi tar vare på både små, mellomstore og store bruk i landbruket.
  • Tidenes satsing på samferdsel; jernbane-, veg- og bredbånds-/fiberutbygging skaper muligheter for både by og land.
  • Bedre helsetjenester som setter pasienten først, bl.a. ved å satse på et hovedsykehus, luftambulanse og gode lokalsykehus.

 

Kunnskap og like muligheter

En av de viktigste oppgavene vi har er å sørge for at barn får en god oppvekst.  Vi trenger sosialliberale løsninger for barnefamilier, barnehager, skoler og høyere utdanning. Sosialliberale løsninger skaper mer frihet for både enkeltpersoner og familier, samtidig som vi tar vare på de gode fellesskapsløsningene.

Venstre har de siste fire årene vist at vi har gjennomføringsevne – vi har fått gjennom økte midler til barn og unge, satsing på videreutdanning for lærere, flere helsesøstre, styrking av forskning og høyere utdannelse, femårig lærerutdanning, 11 måneders studiestøtte og flere studentboliger.

La oss fortsette arbeidet for like muligheter de neste årene, gjennom å gi gratis barnehage og SFO til familier med lav inntekt, gi barn i asylmottak rett til barnehageplass, fortsette kompetanseløftet og satsingen på lærerne, satse på digital kompetanse i både barnehage og skole, fortsette arbeidet mot fravær og frafall i videregående skole, og satse enda mer på forskning og innovasjon som kan bidra til næringsutvikling og en grønn opptur for hele Innlandet.

Venstres politikk vil gi barna våre en god oppvekst og like muligheter, og derfor er vi på lag med framtida.

Venstre – det ledende miljøpartiet

Venstre har gjennom vedtakene på landsmøtet befestet sin posisjon som det ledende miljøpartiet. Vi kan tilby velgerne et grønt skifte, med troverdige løsninger for hvordan vi samtidig kan ta vare på både klimaet og velferdssamfunnet i framtida. Klima- og miljøvern kan gjøres smart, og bidra til bolyst og næringsutvikling.

De som stemte på Venstre ved forrige valg, kan se at vi holder løftene. Vi kan vise til å ha fått gjennomslag for tiltak som vil skape ny varige grønne arbeidsplasser i Innlandet, en viktig styrking av tradisjonelt naturvern, og ikke minst tidenes satsing på jernbane. Vi skaper et større bo- og arbeidsmarkedet med Hedmarken som sentrum, og gjør det mulig å bo der en vil og pendle til drømmejobben.

I stortingsprogrammet til Venstre ligger det gode tiltak for en grønn opptur for hele Innlandet. Vi satser på skolen, videreutvikler et raust velferdssamfunn, styrker innsatsen for gründere, små og mellomstore bedrifter – og ikke minst har vi tatt nye grep for en bærekraftig framtid. Venstres standpunkt i oljepolitikken vil bidra til å framskynde reduksjon i klimagassutslippene og overgangen til et utslippsfritt samfunn. Dette er viktig, for både vår egen og framtidige generasjoner, og gjør at Venstre er på lag med framtida. 

Fantastisk fylkesårsmøte

Fylkesårsmøtet ble en fantastisk god samling, hvor vi samlet krefter for den krevende valgkampen vi skal inn i.

Flere av talene, og utdeling av årets miljøpris, ble streamet live på Facebook, inkludert til Trine Skei Grande og Ole Frode Mikkelsgård: Besøk politikersiden min på @venstreolefrode.

Du kan også se et utdrag av min tale her:

På fylkesårsmøtet ble det vedtatt 4 politiske uttalelser; om landbruk, skole, regjeringsspørsmålet og ulv (dokumentene ligger åpent i Google Drive):

Merk at det arbeides fra fylkesnivået opp mot stortingsgruppa i ulvekonflikten, og denne uttalelsen kan derfor bli spesifisert i løpet av ukene som kommer.

 

Skal 16-åringer få stemme?

Nei, er nok for de fleste av oss en første reaksjon. Den kommer nærmest instinktivt. Det passer rett og slett ikke med oppfatningene våre om hva det vil si å bli myndig. Og myndig blir en jo først når en er 18 år. Og det vil jo være helt merkelig om en får lov til å stemme før en får lov til å kjøre bil?

Og for å være ærlig, hva er det egentlig vi kan oppnå med å la 16-åringer stemme? Det høres jo unektelig ut som et ungdomsfrieri fra trøtte partier.

Ved nærmere undersøkelse viser det seg allikevel å være et par ting vi kan oppnå:

  • Valgdeltakelsen vil øke – forsøk både her i landet og i andre land, viser at 16-åringer som stemmer har større sjanse for å stemme også i neste valg.
  • Kunnskapen om politikk og samfunnsspørsmål vil øke – med økt relevans vil motivasjonen for å lære i skolen bli større, med mer læring som resultat
  • Engasjementet vil bli større – demokratiforståelsen hos nye generasjoner kan som følge av de to ovenstående poengene bli styrket, med det resultat at flere engasjerer seg i politiske organisasjoner og derigjennom skaper økt kvalitet i politikken

Ikke så dumme ting det, egentlig. Så hva er vi egentlig redde for?

Det er her det STORE motargumentet kommer inn i bildet: 16-åringer er umodne, og derfor for påvirkelige. Men det er to ting som forkludrer dette motargumentet. For det første er det bra at de er påvirkelige, for det betyr at de lytter og gjør seg opp meninger. For det andre tror jeg de fleste foreldre (eller lærere) som har hatt 16-åringer kan skrive under på at de er nokså egenrådige. Men jeg vil ikke underslå at skolen på en svært god måte må ivareta sin viktige jobb med å formidle samfunnskunnskap – og fremme kritisk tenkning.

Litt forenklet var det slik jeg kom fram til at jeg støtter Venstre i at 16-åringer bør få stemmerett.

Stemmeretten har vært utvidet gjennom historien, og grupper som har stemmerett i dag (som kvinner!) har det i sin tid også vært omstridt å gi stemmerett til. Som Norges eldste parti har Venstre hatt en viktig rolle i å sikre og utvide stemmeretten. Det er derfor naturlig at Venstre også denne gangen går foran!

Er du enig? Kommenter gjerne, eller lik og del!

 

 

 

 

Utenforskap i skolen

Når dobbelt så mange 15-åringer sier at de ikke passer inn i skolen er det et varsko til den norske fellesskolen.

PISA-undersøkelsen viser at norske elever presterer faglig bedre enn for tre år siden i prøvene som gjennomføres i naturfag, matematikk og lesing. Samtidig er altså andelen 15-åringer som føler de ikke passer inn doblet, sammenlignet med resultatet i 2003.

Utenforskap er et begrep fra arbeidslivet, som vi nå kan vurdere å anvende også i skolesammenheng. For utenforskap allerede i skolen er antakelig den vesentligste årsaken til at unge mennesker ikke lykkes i livet. Flere undersøkelser om frafall i videregående skole viser da også at ensomhet kan være den vanligste årsaken til at elever slutter.

Dette utløser to viktige spørsmål, som elever, lærere, skoleledere og politikere må stille seg og sammen finne svar på; 1) hvorfor opplever så mange elever å være utenfor – og dernest 2) hvordan kan vi legge til rette for at alle blir inkludert? Det kommer riktignok en rapport fra PISA-forskerne som går inn i disse spørsmålene til våren, men vi vet allerede nok til å kunne handle.

Årsakene til hvorfor elever føler seg utenfor og blir ensomme handler om annerledeshet i en eller annen form. I spørsmålet om hvorfor er det viktig å peke på tre hovedårsaker, som kan opptre alene eller forsterke hverandre:

En hovedårsak er et gruppepress om konformitet, som barn kjenner på helt fra barnehagen av, og som forsterker seg opp gjennom puberteten og inn i ungdomstida. I dette ligger også å bli utsatt for ulike fordommer, trakassering og mobbing.

En andre hovedårsak er egne helse- eller familieproblemer, hvor omfanget har økt de senere årene. De som jobber i skolen merker i hverdagen at stadig flere elever har psykiske vansker som de må få hjelp med, og over tid har stadig flere familier blitt fulgt opp av barnevernet.

En tredje hovedårsak er manglende opplevelse av mestring på skolen, som kan påvirke både selvtillit og selvfølelse, og selvsagt lysten til å gå på skolen. Skolevegring har oppstått som begrep, og trekkes stadig oftere fram både i media og i skolen.

Den nærliggende konklusjonen er at fellesskolen dermed ikke er god nok til å se og anerkjenne annerledeshet. Paradoksalt nok, fordi vektleggingen av likeverdighet nødvendigvis burde bety en høy grad av anerkjennelse for at mennesker er forskjellige.

Hvordan kan vi så legge til rette for at alle skal bli inkludert, og ikke føle en annerledeshet som skaper utenforskap?

Det er helt klart at den enkelte skoleeier og den enkelte skole har et stort ansvar for å tilrettelegge for at verdier som respekt, likeverdighet og toleranse preger skolegården og klasserommet.

Politikernes rolle er å sørge for tydelige styringssignaler og tilstrekkelige rammer. Vi trenger først og fremst tidlig innsats, ikke bare faglig – men også i stadig større grad psykososialt. Det er for enkelt å peke på overføringer til skolehelsetjenesten.

Den tradisjonelle helsesøsteren som tar en synstest i ny og ne har utspilt sin rolle.

Behovet krever et tverrfaglig team med ulike typer kompetanse, som i langt større grad er inne i selve skolehverdagen. Det må utvikles gode programmer for organisering og gjennomføring av slike samarbeid, og disse må spres ut i kommunene og fylkeskommunene. Her har departementet og direktoratet et avgjørende ansvar, og ingen tid å miste. Det er opp til kunnskapsministeren å vise lederskap, og sørge for handling.

Den norske fellesskolen representerer på mange måter selve samfunnet vårt, ved at alle får de samme mulighetene gjennom gode fellesskapsløsninger. De gode verdiene som ligger i fellesskolen er verdt å verne og hedre, men forplikter samtidig til innsats for de som faller utenfor.

For de som ikke fullfører et 13-årig skoleløp øker risikoen betydelig for å ende opp utenfor arbeidslivet og utvikle helseproblemer. Frafallet koster samfunnet milliarder av kroner – hvert eneste år. Vi har altså råd til å forebygge, og vi har samtidig ikke råd til å la være.

Det skal være både være lov og heies på, å være annerledes i fellesskolen. For når det kommer til stykket er vi jo alle litt annerledes. Eller unike, som nok er et bedre ord.