God distriktspolitikk

Leserinnlegg, publisert i Østlendingen 24.02.17.

Jeg vokste opp i ei lita bygd med litt over 200 innbyggere og over ei mil til nærmeste butikk – etter at nærbutikken ble lagt ned, vel å merke. Jeg husker at mitt første møte med politikk var når grendeskolen ble lagt ned. Dette er erfaringer som har preget meg, og som nå er viktige for meg som stortingskandidat for Venstre.

Noen forsøker å skape konflikt mellom by og land, og la dette bli en sentral del av valgkampen. Det burde få mange til å stille spørsmålet – hva er egentlig et godt distriktsparti? Er det nok å være imot endring, eller er det noe mer som må til?

Et godt distriktsparti må selvsagt kunne ta vare på og videreutvikle land- og skogbruket, som er selve ryggraden for bygdene. Like viktig er allikevel det å tilrettelegge for nye og allsidige arbeidsplasser. Utflytting av statlige arbeidsplasser kan være ett tiltak, men å tilrettelegge for å skape flere hundre arbeidsplasser innen ny bioteknologi er langt viktigere. Distriktspartiet må også se at småbedriftene har en svært viktig rolle for verdiskapingen i distriktene, og at det derfor er viktig å ha en offensiv politikk som støtter gründerne og småbedriftene.

Et godt distriktsparti satser på samferdsel, enten det er i form av jernbane, veg eller bredbånd. Det er viktig å forstå at vekst i distriktsbyene også gir positive ringvirkninger for bygdene våre. For eksempel er vekst i Elverum viktig for Våler, fordi de som bor i Våler dermed får tilgang til både andre jobber, tjenester og varer enn ellers. Unge som drar ut og får seg utdanning, kan få muligheter til kompetansejobber i Elverum som ikke finnes i Våler – men vil kanskje allikevel velge å flytte hjem. Vekst i Elverum skaper altså bolyst også i Våler. Slik er det også andre steder i distriktene.

Et godt distriktsparti tar vare på naturen, ser mulighetene og framsnakker distriktene og bygde-Norge. Vi starter ingen brann, men ser tvert imot at vi sitter på ressurser og muligheter, og har unike kvaliteter hvor folk kan finne og leve det gode liv. Å lykkes med dette krever vilje og mot til å ta vare på det som fungerer bra – og utvikle det som må bli bedre, etter hvert som verden endres.

Alt dette finner jeg gode svar på i Venstre, som står for en optimistisk og framtidsrettet politikk. Det som er bra for distriktene, er også bra for landet. Derfor ønsker jeg å bli en distriktsvennlig stemme på Stortinget etter valget til høsten.

 

Innlandet blir en realitet

Venstre har gått inn for tre folkevalgte nivåer i Norge, og fikk gjennomslag for at det måtte gjennomføres en regionreform samtidig med kommunereformen. Regionreformen er en god ide – som kan bidra til bedre tjenester for innbyggerne i Innlandet.

Det er nå klart at det er flertall på Stortinget for å samle Hedmark og Oppland til en region. Innlandet kan dermed bli en realitet fra 2020. Det er gode nyheter!

Det er positivt om fylkespolitikken med dette slår følge med samfunnet for øvrig. Innen både utdanning, forskning, sykehus, næringsliv, landbruk og andre områder har utviklingen samlet seg i retning Innlandet. Høgskolen Innlandet, Fagskolen Innlandet, Teater Innlandet, Energiråd Innlandet, politiet, Heimevernsdistrikt 05 (Birkebeinerne), Innovasjon Norge Innlandet og Norsk landbruksrådgivning Innlandet er navngitte eksempler på dette. Eksemplene er flere, og vil bli enda flere i årene som kommer.

Å samle politikken og styrke kompetansemiljøene i en slagkraftig region, kan bidra til både bedre tjenester, økt regional utvikling og støtte til kommunene. Innlandet vil med ca. 400 000 innbyggere og et omfattende areal vil rå over betydelige ressurser og muligheter.

Det er viktig at fylkespartiene i denne situasjonen er offensive, og ser etter muligheter for å forhandle om overtakelse av statlige tjenester, som kan gi enda flere arbeidsplasser og muligheter til Innlandet.

Regionreformen er framtidsrettet og kan styrke distriktene, og får derfor min støtte.

Når det gjelder kommunereformen har jeg uttalt meg både i media og internt i Venstre om at jeg mener det er uaktuelt med bruk av tvang i Hedmark. Slik det ser ut nå, vil kommunestrukturen i Hedmark forbli uendret. Jeg mener det bør legges opp til gode vilkår for kommuner som eventuelt på et senere tidspunkt ønsker å slå seg sammen, men dette må skje frivillig.

 

For regionreform, men ingen tvang på kommunenivå i Hedmark

Venstre har gått inn for tre folkevalgte nivåer i Norge, og fått gjennomslag for en regionreform samtidig med kommunereformen. Regionreformen er en god ide – som kan bidra til bedre tjenester for innbyggerne i Innlandet.

I Hedmark handler ikke regionreformen om sentralisering av tjenester. Tvert imot, det administrative hovedsetet er allerede sentralisert på Hamar. Det er ikke skremmende avstander mellom de store byene omkring Mjøsa, samtidig som utfordringene er forholdsvis like på begge sider, enten det handler om samferdsel, næring, geografi eller demografi (befolkningsbeskrivelse).

For Hedmarkingen vil det viktigste være om kompetansemiljøene samles og styrkes i en slagkraftig region, som kan bidra til både bedre tjenester og økt regional utvikling og støtte til kommunene. Samtidig kan det forhandles om overtakelse av statlige tjenester, som åpner for nye muligheter. En sammenslåing av de to fylkene kan derfor rett og slett være god distriktspolitikk.

Kommunene i Hedmark var lunkne til kommunereformen. Kanskje vil synet på kommunesammenslåinger endre seg dersom en ny region i Innlandet med ca. 400 000 innbyggere blir en realitet. Det er uansett lov å håpe at Stortinget vil legge til rette for at også kommuner som i denne runden sa nei, kan få betingelser som gjør det mulig å gjennomføre kommunesammenslåinger i årene som kommer. I Hedmark bør de i så fall komme frivillig.