Svaret er bedre inkludering

En erkjennelse av at det er utfordringer knyttet til innvandring betyr ikke at Fremskrittspartiet har løsningene – tvert imot.

Fremskrittspartiet bruker nå Brochman-utvalget som bevis på at innvandrere fra enkelte regioner og land har lavere sysselsettingsgrad enn andre grupper. Det er riktig, men Fremskrittspartiet går i den klassiske fellen hvor de lar dette bekrefte egne fordommer – i stedet for å stille spørsmålene som virkelig betyr noe; hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre med det?

For å få jobb er det viktig med god helse og godt utdanningsnivå. Det burde ikke komme som en overraskelse for noen at en kvoteflyktning fra områder preget av krig og elendighet har større utfordringer med å komme i jobb enn en arbeidsinnvandrer fra EØS, heller ikke Frp-politikere. Men betyr dette at vi kun skal ta imot asylsøkere fra vestlige land? Selvsagt ikke. Men for Frp er allikevel dette beviset på at innvandringspolitikken må bli enda strengere. For meg er det beviset på at vi trenger en innvandringspolitikk som i større grad ser menneskene bak tallene, og gjør mer for å inkludere flyktningene som bosettes i Norge.

Sannheten, og egentlig det eneste Brochman-utvalget forteller oss, er at vi må øke innsatsen for å inkludere alle innvandrere i våre lokalsamfunn. Vi kan lykkes med dette om vi bygger videre på de gode programmene som er utviklet, hvor alle innvandrere får opplæring i norsk språk og norske samfunnsforhold – og hvor det legges opp til rask kontakt med arbeidsliv gjennom språk- og arbeidspraksis. Det er innsatsen her som må styrkes, i et samarbeid mellom det offentlige, arbeidslivet og frivillige organisasjoner. Å lykkes med dette er svært viktig på både kort og lang sikt for den enkelte flyktning, lokalsamfunnet og landet.

 Venstre vil gjøre mer for å inkludere innvandrerne i samfunnet vårt.

 

Fra Hedmark til Aleppo

Foto: Venstres topp 3, f.v. Mirjam Engelsjord, Ole Frode Mikkelsgård og Stig Vaagan.

 

Sivilbefolkningens lidelser i Syria og bildene fra bombingen og lidelsene i Aleppo treffer oss alle og angår oss alle. Så mange millioner mennesker på flukt, slik vi ser nå, har ikke vært tilfelle siden andre verdenskrig. Kontrasten til vår fred, velstand og juleforberedelser er stor, sier de tre Venstre-politikerne.

– For de fleste av oss er det som skjer ufattelig. Vi forstår allikevel nok til å kunne handle, både med støtte til sivilbefolkningen i Syria og til de som har kommet som flyktninger til Norge, sier Ole Frode Mikkelsgård.

– Venstre oppfordrer nå Fylkesrådet i Hedmark til å gjøre et hastevedtak før jul og gi en håndsrekning til det humanitære arbeidet i Syria. Dette er en håndsrekning til sivilbefolkningen, slik vår egne innbyggere opplevde å få hjelp under andre verdenskrig, sier Mirjam Engelsjord.

Fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen og Fylkesrådet i Hedmark har muligheten og makten til å følge eksemplet fra politikerkolleger i Trondheim og Bergen. I Bergen har politikerne fra alle partier bevilget penger til Flyktningehjelpen og i Trondheim til Røde Kors på vegne av egne innbyggerne.

Her hjemme er Venstre-trioen opptatt av hva vi kan gjøre for å bidra til god inkludering av flyktninger, både fra Syria og andre steder i verden.

– Kommunene har et stort ansvar, og her mener jeg Hamar har gått foran, sier Stig Vaagan.

Han viser til at Hamar har bosatt flere flyktninger enn de har blitt forespurt om av IMDi, og derved bidratt til å redusere antallet flyktninger som venter på mottak uten å få bosetning.

Han framhever også kommunestyrets vedtak om å opprettholde velkomstklassene, som gir barna en god start i det norske skolesystemet, som et av de viktigste integreringstiltakene en kan gjøre.

– Det er viktig at vi nå hver på vår måte står opp for mennesker på flukt. Langt mer enn om politikk handler det om menneskeverd, avslutter Ole Frode Mikkelsgård.

 

Når statsråden ikke tar ansvar

Stortinget har vedtatt et asylforlik som har gitt oss en svært restriktiv innvandringspolitikk, som nok har støtte i befolkningen – men like fullt i enkelttilfeller er i strid med vår rettsoppfatning. Det viser engasjementet som kan oppstå lokalt, når godt inkluderte flyktninger, og ofte barn, blir tvangsutsendt.

Sylvi Listhaug er statsråd for innvandring og integrering. Hun ivrer for å følge opp asylforliket, men har fullstendig glemt at hun også har ansvar for integrering. Gjennom sin retorikk skaper hun konfliktfylte skillelinjer, en farlig generalisering og underbygger feilaktige fordommer. Fremmedfrykt er resultatet.

Når statsråden ikke tar ledelsen, må vi se forbi henne. Argumentasjon og diskusjon med statsråden tar bort fokuset fra det som er viktig.

Vi må nå rette fokuset mot det som teller framover, nemlig hvordan vi inkluderer flyktningene som har kommet og som skal bli en del av samfunnet i dag, og i morgen.

Se også:
https://www.venstre.no/artikkel/2016/04/17/uttalelse-frivillighet-gir-inkludering/

 

Hvor blir det av den «effektive» behandlingen av asylsøknader?

Venstre er og har alltid vært pådriver for effektiv saksbehandling av asylsøknader, også forut for flyktningkrisa. Dette er viktig både for de som trenger beskyttelse og får bli, og for de som ikke har grunnlag for det og må returnere.

Flyktningene som kom fra Russland over Storskog høsten 2015 ble gjenstand for et politisk spill. Frp har ikke ønsket å realitetsbehandle søknadene, en praksis som har fått sterk kritikk av FN. Å la folk gå i uvisshet og leve med utrygghet om egen framtid i så lang tid av partipolitiske hensyn er sterkt kritikkverdig – og samfunnsøkonomisk ulønnsomt, for å si det mildt. Nå snur omsider Frp, etter press blant annet fra Politiets utlendingsenhet.

Dette er både dårlig og uansvarlig politisk håndverk, fordi det er å harselere med menneskers liv og skjebne.

Venstres politikk

Venstre var tidlig ute med å foreslå konkrete tiltak for å få kontroll over den uoversiktlige flyktningsituasjonen. Dette er de 5 viktigste tiltakene Venstre foreslo for å håndtere flyktningkrisen:

  1. De som er flyktninger skal få hjelp så raskt som mulig. De som ikke har beskyttelsesbehov skal sendes hjem.
  2. Vi skal gi husly til alle som trenger det – ikke til dem som kan klare seg selv.
  3. Integreringen må starte fra første dag.
  4. Vi må samarbeide mer med andre land.
  5. Vi må unngå en ny krise. Derfor må vi øke hjelpen til nærområdene.

Les mer her.