– Ettergi studielån i utkantene av Hedmark!

Stortingskandidatene Ole Frode Mikkelsgård og Benedicte Røvik mener deler av Oppland og Hedmark har samme utfordringer med å holde på og bosette ungdom som Finnmark og deler av Troms, hvor ungdom som bosetter seg kan få ettergitt inntil 25 000 kr per år av studielånet.

– Oppland og Hedmark har allerede Norges eldste befolkning. De neste årene blir den enda eldre. Det er positivt med flere eldre, men det er en utfordring at de går ut av arbeidslivet. Noen må overta jobbene deres – og når fruktbarheten i de samme fylkene er den laveste i Norge, så vil vi få utfordringer i tida framover med å rekruttere unge til å overta jobbene, sier Ole Frode Mikkelsgård, som er 1. kandidat for Venstre i Hedmark.

– For å møte utfordringene i fremtida trenger vi en økning av andelen unge. Særlig jenter. Det er derfor helt nødvendig å se på tiltak for å få flere unge til å bosette seg i dalførene og utkantene av Innlandet, sier Benedicte Røvik, ungdomskandidat for Venstre i Hedmark.

Radikale tiltak
Venstre-representantene er villige til å se på radikale og kontroversielle tiltak. Blant annet er de villige til å vurdere om en ordning med ettergivelse av studielån i noen områder bare skal gjelde for kvinner og at den i andre områder kan gjelde for særskilte utdanninger som lege, sykepleier, helsefagarbeider og lærer.

– Vi må diskutere tiltak og virkemidler nå. Fra 2025 ser vi en stor økning i antall eldre over 70 år i mange av distriktskommunene. Det betyr større behov for helsepersonell, samtidig som skatteinngangen går ned når folk går ut av jobb. Vi må se på hvem de ulike regionene trenger å rekruttere, fortsetter Mikkelsgård.

– For unge som både skal velge utdanning og som vurderer framtidig bosted, vil studielånsvilkårene kunne være med på å trekke noen til områder de ellers ikke ville vurdert, sier Benedicte Røvik.

Vil ha Vekstteam i Innlandet
Mikkelsgård sammen med Ketil Kjenseth, som er stortingsrepresentant for Oppland, mener det nå er tida for å diskutere de nye fylkenes framtidige oppgaver mer konkret.

– Det kan skapes vekst i et bedre og mer målrettet samarbeid mellom et Innlandsfylke og de ulike kommunene, og regionale vekstteam kan bli en framtidsrettet måte å arbeide på, sier Mikkelsgård.

– Vi er i hovedsak ferdig med ny inndeling og en ramme for oppgaver de nye fylkene skal ha. Regional utvikling blir en svært sentral oppgave. Nå må vi gå løs på direktoratene og flytte virkemidler nærmere utviklingsaktørene lokalt, sier Kjenseth.

-– Ett eksempel på dette kan være at de nye fylkene får rette mer av virksomheten sin inn mot å støtte regional utvikling, og bestemme hvilke områder som trenger særskilte virkemidler. Som ettergivelse av studielån. I Hedmark er 8 av 22 kommuner i arbeidsgiveravgiftssone 3, som alle ligger i de deler av fylket hvor den yngre befolkningen er for liten. Blant noen av disse vil altså ettergivelse av studielån være et særlig aktuelt virkemiddel, fortsetter Mikkelsgård.

Sats på næringsutvikling
– Innlandet vil ha andre behov enn Vestlandet. De skal gjøre et blått skifte, med havet som ressurs. Vi skal gjøre et grønt skifte, med skog og biomasse som ressurs. Vi har regionbyer, men ingen storbyer som Bergen. Det vi allikevel har, er over 5000 småbedrifter i Hedmark. Det er et stort potensial for å skape vekst og utvikling ved mer samarbeid og å skape enda flere småbedrifter, avslutter Mikkelsgård.

– Jeg er distriktsoptimist, og tror på en grønn opptur for hele Hedmark!

Litt om meg

Jeg har arbeidet med barn og unge hele livet, og har engasjert meg i politikken fordi jeg ønsker å bidra til samfunnet og slåss for sosialliberale verdier:

frihet – toleranse – optimisme – åpenhet – likestiling – raushet – mangfold – bærekraft

Jeg har tro på de gode fellesskapsløsningene, men er villig til å tenke nytt for å gi mer til de som trenger det mest.

Samtidig vil jeg slåss for mer frihet til deg og i samfunnet. Frihet fra tvang og overvåking, og frihet til å være deg selv – uavhengig av kjønn, livssituasjon og bakgrunn.

Venstre er på lag med framtida, og vil gi en grønn opptur for Hedmark. Derfor stiller jeg som stortingskandidat for Venstre.

Skole

Jeg er opptatt av at alle barn skal få en god start i skolen. Det gjør vi ved å satse på god bemanning og kompetanse i både barnehage og skole, samtidig som vi gir gratis barnehage og SFO til lavinntektsfamilier. I tillegg styrker vi helsetjenesten i kommunene, da får vi også flere helsesøstre og mer fokus på psykisk helse i skolen. Å satse på kunnskap og kultur er å være på lag med framtida.

Næring

Arbeidsplasser er nøkkelen til vekst, og til å sikre velferdssamfunnet i framtida. Jeg vil arbeide for at Hedmark får nye framtidsretta arbeidsplasser i det grønne skiftet, flere statlige arbeidsplasser (herunder politiet), samt bedre vilkår for gründere og småbedrifter. Jeg vil også arbeide for en styrking av Hæren og Heimevernet, og støtte både små og store i landbruket.

Miljø

Gjennom et smart grønt skifte kan vi greie omstillingen til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi tar vare på velferdssamfunnet i framtida. Jeg vil spesielt stå på for fortsatt satsing på jernbane og fiberutbygging i distriktene, samt forsterket busstilbud i hele fylket. Jeg vil også arbeide for at satsing på forskning, utvikling og arbeidsplasser innen bioøkonomien havner i Hedmark.

Les mer

Stortingsvalg er også personvalg. Er du veldig opptatt av hvem vi sender fra Hedmark, kan du lese mer om Ole Frode her.

Finn ut hva Venstre mener om saker som er viktig for deg.

Det må bli lettere å skape nye arbeidsplasser

Å støtte gründere og småbedrifter er helt avgjørende for verdiskaping og bosetting i distriktene. Å gjøre det lettere å skape nye arbeidsplasser er derfor god distriktspolitikk. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å gi de som våger å ta risikoen og satse like rettigheter som andre arbeidstakere.

Venstre vil derfor gi gründere lik rett til sykepenger og pensjon. Vi vil også fjerne arbeidsgiveravgiften for nye bedrifter, og gjøre det lønnsomt å investere i nye arbeidsplasser. Dette er tiltak som vil utgjøre en stor forskjell for den enkelte gründer og småbedrift, og dermed også for fellesskapet.

Samtidig vil Venstre gjennomføre et smart grønt skifte. Ved å satse på forskning og tilrettelegge for miljøvennlig teknologi, skaper vi nye muligheter for en grønn opptur og nye arbeidsplasser i Innlandet.

#stemvenstre

God distriktspolitikk

Leserinnlegg, publisert i Østlendingen 24.02.17.

Jeg vokste opp i ei lita bygd med litt over 200 innbyggere og over ei mil til nærmeste butikk – etter at nærbutikken ble lagt ned, vel å merke. Jeg husker at mitt første møte med politikk var når grendeskolen ble lagt ned. Dette er erfaringer som har preget meg, og som nå er viktige for meg som stortingskandidat for Venstre.

Noen forsøker å skape konflikt mellom by og land, og la dette bli en sentral del av valgkampen. Det burde få mange til å stille spørsmålet – hva er egentlig et godt distriktsparti? Er det nok å være imot endring, eller er det noe mer som må til?

Et godt distriktsparti må selvsagt kunne ta vare på og videreutvikle land- og skogbruket, som er selve ryggraden for bygdene. Like viktig er allikevel det å tilrettelegge for nye og allsidige arbeidsplasser. Utflytting av statlige arbeidsplasser kan være ett tiltak, men å tilrettelegge for å skape flere hundre arbeidsplasser innen ny bioteknologi er langt viktigere. Distriktspartiet må også se at småbedriftene har en svært viktig rolle for verdiskapingen i distriktene, og at det derfor er viktig å ha en offensiv politikk som støtter gründerne og småbedriftene.

Et godt distriktsparti satser på samferdsel, enten det er i form av jernbane, veg eller bredbånd. Det er viktig å forstå at vekst i distriktsbyene også gir positive ringvirkninger for bygdene våre. For eksempel er vekst i Elverum viktig for Våler, fordi de som bor i Våler dermed får tilgang til både andre jobber, tjenester og varer enn ellers. Unge som drar ut og får seg utdanning, kan få muligheter til kompetansejobber i Elverum som ikke finnes i Våler – men vil kanskje allikevel velge å flytte hjem. Vekst i Elverum skaper altså bolyst også i Våler. Slik er det også andre steder i distriktene.

Et godt distriktsparti tar vare på naturen, ser mulighetene og framsnakker distriktene og bygde-Norge. Vi starter ingen brann, men ser tvert imot at vi sitter på ressurser og muligheter, og har unike kvaliteter hvor folk kan finne og leve det gode liv. Å lykkes med dette krever vilje og mot til å ta vare på det som fungerer bra – og utvikle det som må bli bedre, etter hvert som verden endres.

Alt dette finner jeg gode svar på i Venstre, som står for en optimistisk og framtidsrettet politikk. Det som er bra for distriktene, er også bra for landet. Derfor ønsker jeg å bli en distriktsvennlig stemme på Stortinget etter valget til høsten.