Framtidsvisjonen

Jeg er sosialliberal. Jeg vil at vi skal utvikle et liberalt samfunn hvor vi gir mer til de som trenger det mest – og hvor folk skal få lov til å være seg selv, uavhengig av kjønn, livssituasjon og bakgrunn.

Jeg representerer et parti står for en smart omstilling til et klimavennlig samfunn. Vi vil gjøre dette på en måte som skaper nye grønne arbeidsplasser, og dermed trygge velferden i framtida.

En hjertesak for meg er å gi alle barn mulighet for en trygg og god oppvekst, gjennom å satse på barnehage og skole, tilrettelegge for barnefamilier, og fange opp de som faller utenfor.

Jeg vil arbeide for at Hedmark skal få:

  • Flere arbeidsplasser, gjennom flytting av statlige arbeidsplasser, styrking av Hæren og Heimevernet, flere gründere og småbedrifter,  nye grønne arbeidsplasser innen bioøkonomi, samtidig som vi tar vare på både små, mellomstore og store bruk i landbruket.
  • Tidenes satsing på samferdsel; jernbane-, veg- og bredbånds-/fiberutbygging skaper muligheter for både by og land.
  • Bedre helsetjenester som setter pasienten først, bl.a. ved å satse på et hovedsykehus, luftambulanse og gode lokalsykehus.

 

Kunnskap og like muligheter

En av de viktigste oppgavene vi har er å sørge for at barn får en god oppvekst.  Vi trenger sosialliberale løsninger for barnefamilier, barnehager, skoler og høyere utdanning. Sosialliberale løsninger skaper mer frihet for både enkeltpersoner og familier, samtidig som vi tar vare på de gode fellesskapsløsningene.

Venstre har de siste fire årene vist at vi har gjennomføringsevne – vi har fått gjennom økte midler til barn og unge, satsing på videreutdanning for lærere, flere helsesøstre, styrking av forskning og høyere utdannelse, femårig lærerutdanning, 11 måneders studiestøtte og flere studentboliger.

La oss fortsette arbeidet for like muligheter de neste årene, gjennom å gi gratis barnehage og SFO til familier med lav inntekt, gi barn i asylmottak rett til barnehageplass, fortsette kompetanseløftet og satsingen på lærerne, satse på digital kompetanse i både barnehage og skole, fortsette arbeidet mot fravær og frafall i videregående skole, og satse enda mer på forskning og innovasjon som kan bidra til næringsutvikling og en grønn opptur for hele Innlandet.

Venstres politikk vil gi barna våre en god oppvekst og like muligheter, og derfor er vi på lag med framtida.

Venstre – det ledende miljøpartiet

Venstre har gjennom vedtakene på landsmøtet befestet sin posisjon som det ledende miljøpartiet. Vi kan tilby velgerne et grønt skifte, med troverdige løsninger for hvordan vi samtidig kan ta vare på både klimaet og velferdssamfunnet i framtida. Klima- og miljøvern kan gjøres smart, og bidra til bolyst og næringsutvikling.

De som stemte på Venstre ved forrige valg, kan se at vi holder løftene. Vi kan vise til å ha fått gjennomslag for tiltak som vil skape ny varige grønne arbeidsplasser i Innlandet, en viktig styrking av tradisjonelt naturvern, og ikke minst tidenes satsing på jernbane. Vi skaper et større bo- og arbeidsmarkedet med Hedmarken som sentrum, og gjør det mulig å bo der en vil og pendle til drømmejobben.

I stortingsprogrammet til Venstre ligger det gode tiltak for en grønn opptur for hele Innlandet. Vi satser på skolen, videreutvikler et raust velferdssamfunn, styrker innsatsen for gründere, små og mellomstore bedrifter – og ikke minst har vi tatt nye grep for en bærekraftig framtid. Venstres standpunkt i oljepolitikken vil bidra til å framskynde reduksjon i klimagassutslippene og overgangen til et utslippsfritt samfunn. Dette er viktig, for både vår egen og framtidige generasjoner, og gjør at Venstre er på lag med framtida. 

Tale ved kransenedleggelse på krigsminnesmerke i Våler

Se deler av talen på video, eller les hele talen i tekst nedenfor:

Kjære alle sammen,

Gratulerer så mye med dagen! Om ikke lenge står vi feststemte og klare til å starte barnetoget og nyte den festdagen som 17. mai skal være.

Det er allikevel slik det skal være, at vi nå først samles til ettertanke ved minnesmerket for de som mistet livet under krigen. Kontrasten mellom krigen som var og den freden som er, gir grunn til ettertanke, og lar oss virkelig sette pris på det samfunnet vi nå lever i.

At vi kan feire 17. mai i frihet er takket være den oppofrende innsatsen fra hver og en som ytte motstand under krigen. Vi skal minnes dem alle med takknemlighet. Vi tenker på soldatene som deltok i felttoget, motstandsfolkene, grenselosene, gruppen som drev radiostasjonen på Hestberget som fikk kallenavnet «Gjestgiveriet», de russiske krigsfangene og alle andre som på sine vis sto opp mot en brutal og menneskefiendtlig ideologi – med livet som innsats.

Mange av oss som har et nært forhold til krigen og Forsvaret, lever med en erkjennelse av at freden er skjør og må voktes. For bare noen få dager siden, den 8. mai, markerte vi frigjøringsdagen og samtidig veterandagen. For fortsatt stiller norske soldater i første rekke og risikerer sitt liv for en tryggere og bedre verden. Vi skylder veteranene og de i stadig tjeneste vår største takk. I en stadig mer usikker verden trenger vi et troverdig Forsvar, og å sette pris på den flotte innsatsen til våre menn og kvinner i uniform.

Samtidig vil jeg kalle på oss alle, til å stå opp i møtet med holdninger som strider mot menneskeverd og demokrati. Dette er et ansvar vi alle deler.

Motstandsmannen Gunnar Sønsteby viet sitt liv etter krigen til å formidle akkurat dette til nye generasjoner; frihet må aldri tas for gitt, men kjempes for hver dag. Det er den dyrekjøpte lærdommen fra krigen, som aldri må glemmes. Aldri mer 9 april.

Når vi nå er samlet her for å minnes våre falne, tenker jeg på nasjonalsangen vår som avsluttes med strofen;

Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.

Svein Håkon Ruud, Lars Kristiansen og Per Rendalen falt under felttoget i 1940. Helge Høgvold døde i tysk fangenskap. De slo leir og ga livet for at Norge og de kommende slekter – ja for at akkurat vi, skulle få leve i fred og som i dag feire 17. mai i frihet.

Det er derfor med dyp ærbødighet, takknemlighet og respekt jeg legger ned denne kransen til deres minne.

 

 

 

Svaret er bedre inkludering

En erkjennelse av at det er utfordringer knyttet til innvandring betyr ikke at Fremskrittspartiet har løsningene – tvert imot.

Fremskrittspartiet bruker nå Brochman-utvalget som bevis på at innvandrere fra enkelte regioner og land har lavere sysselsettingsgrad enn andre grupper. Det er riktig, men Fremskrittspartiet går i den klassiske fellen hvor de lar dette bekrefte egne fordommer – i stedet for å stille spørsmålene som virkelig betyr noe; hvorfor er det slik, og hva kan vi gjøre med det?

For å få jobb er det viktig med god helse og godt utdanningsnivå. Det burde ikke komme som en overraskelse for noen at en kvoteflyktning fra områder preget av krig og elendighet har større utfordringer med å komme i jobb enn en arbeidsinnvandrer fra EØS, heller ikke Frp-politikere. Men betyr dette at vi kun skal ta imot asylsøkere fra vestlige land? Selvsagt ikke. Men for Frp er allikevel dette beviset på at innvandringspolitikken må bli enda strengere. For meg er det beviset på at vi trenger en innvandringspolitikk som i større grad ser menneskene bak tallene, og gjør mer for å inkludere flyktningene som bosettes i Norge.

Sannheten, og egentlig det eneste Brochman-utvalget forteller oss, er at vi må øke innsatsen for å inkludere alle innvandrere i våre lokalsamfunn. Vi kan lykkes med dette om vi bygger videre på de gode programmene som er utviklet, hvor alle innvandrere får opplæring i norsk språk og norske samfunnsforhold – og hvor det legges opp til rask kontakt med arbeidsliv gjennom språk- og arbeidspraksis. Det er innsatsen her som må styrkes, i et samarbeid mellom det offentlige, arbeidslivet og frivillige organisasjoner. Å lykkes med dette er svært viktig på både kort og lang sikt for den enkelte flyktning, lokalsamfunnet og landet.

 Venstre vil gjøre mer for å inkludere innvandrerne i samfunnet vårt.

 

På lag med framtida – hva betyr det?

Å være på lag med framtida betyr å ruste Hedmark og Innlandet for morgendagens utfordringer.

JA til kunnskap

Å møte morgendagen starter med å satse på kunnskap! Barna våre fortjener en god skole, og vi trenger høyere utdanning og forskning i verdensklasse – for å skape løsningene som ivaretar velferdssamfunnet vårt.

  • JA til å gi barn og unge lik tilgang på barnehage og SFO, gjennom å gi gratis tilbud til familier med lav inntekt.
  • JA til en friere skole, hvor det er rom for valgmuligheter og tilpasning.

JA til å ta vare på miljøet

Vi må anerkjenne menneskeskapte klimaendringer, og gjøre mer for å ta vare på miljøet og klimaet.

  • JA til å fortsette å levere tidenes klimabudsjett! – slik Venstre nå har fått gjennomslag for!
  • JA til et grønt skatteskifte, hvor det skal lønne seg å velge miljøvennlig!

JA til å satse på gründerne

Gründerne og småbedriftene er utrolig viktige for Hedmark og Innlandet. Å satse på disse bedriftene er å satse på framtidig verdiskaping og bosetting i distriktene.

  • JA til bedre sosiale rettigheter for gründere!
  • JA til styrking av næringsskapende tiltak og forenkling av regelverk!

JA til å satse på rause fellesskap

Å sette folk først handler om å bygge fellesskap og ta vare på alle, og være en stemme for svake grupper i samfunnet.

  • JA til desentralisering av makt og ressurser!
  • JA til å fremme kultur og bygge opp under frivilligheten!

 

Venstre sitt stortingsprogram 2017-2021 har tittelen «På lag med framtida», og på landsmøtet vedtok vi også denne uttalelsen: Venstre er på lag med framtida!

 

Pasienten først

Venstre vil sette pasienten først. Nettopp av hensyn til pasienten trenger vi økt kvalitet i helsevesenet i Innlandet, og det krever også en endring i sykehusstrukturen.

Etter kollisjon med elg har jeg selv opplevd å bli sendt til sykehuset i Elverum for å undersøke bruddskader, men så måtte videresendes til Hamar for å undersøkes for indre skader. Mitt tilfelle var ikke kritisk, men for andre kan det være annerledes.

Jeg har fått høre historier fra både pasienter, sykehusansatte og pasientombud som med all tydelighet forteller at vi trenger å samle flere funksjoner til et hovedsykehus – samtidig som vi opprettholder akuttfunksjoner på flere steder.

Pasienter med alvorlige sykdommer skal få all hjelpen de trenger ett sted, og slippe merbelastningen og i noen tilfeller den økte risikoen det innebærer å måtte pendle mellom ulike sykehus. I noen tilfeller har pasienter måtte oppsøke 4-5 forskjellige sykehus. Hvorfor skal innbyggerne i Innlandet ha et dårligere sykehustilbud enn ellers i landet? Det er ikke en situasjon vi kan leve med.

Helsefeltet er i sterk faglig utvikling, og krever spesialiserte funksjoner i større fagmiljøer. Dagens situasjon i Innlandet med fragmenterte funksjonsfordelinger møter verken dagens eller framtidas behov for og ønske om kvalitet.

Det er på høy tid å samle seg om et felles hovedsykehus. Venstre vil sette pasienten først. Det må også bety at lokale interesser for arbeidsplasser om nødvendig må vike for faglige vurderinger når det kommer til lokaliseringsdebatt. Den riktige beslutningen i dag og for framtida er å gå for et hovedsykehus ved Mjøsbrua – samtidig som Venstre kjemper videre for etablering av base for luftambulansen!