Tale ved kransenedleggelse på krigsminnesmerke i Våler

Se deler av talen på video, eller les hele talen i tekst nedenfor:

Kjære alle sammen,

Gratulerer så mye med dagen! Om ikke lenge står vi feststemte og klare til å starte barnetoget og nyte den festdagen som 17. mai skal være.

Det er allikevel slik det skal være, at vi nå først samles til ettertanke ved minnesmerket for de som mistet livet under krigen. Kontrasten mellom krigen som var og den freden som er, gir grunn til ettertanke, og lar oss virkelig sette pris på det samfunnet vi nå lever i.

At vi kan feire 17. mai i frihet er takket være den oppofrende innsatsen fra hver og en som ytte motstand under krigen. Vi skal minnes dem alle med takknemlighet. Vi tenker på soldatene som deltok i felttoget, motstandsfolkene, grenselosene, gruppen som drev radiostasjonen på Hestberget som fikk kallenavnet «Gjestgiveriet», de russiske krigsfangene og alle andre som på sine vis sto opp mot en brutal og menneskefiendtlig ideologi – med livet som innsats.

Mange av oss som har et nært forhold til krigen og Forsvaret, lever med en erkjennelse av at freden er skjør og må voktes. For bare noen få dager siden, den 8. mai, markerte vi frigjøringsdagen og samtidig veterandagen. For fortsatt stiller norske soldater i første rekke og risikerer sitt liv for en tryggere og bedre verden. Vi skylder veteranene og de i stadig tjeneste vår største takk. I en stadig mer usikker verden trenger vi et troverdig Forsvar, og å sette pris på den flotte innsatsen til våre menn og kvinner i uniform.

Samtidig vil jeg kalle på oss alle, til å stå opp i møtet med holdninger som strider mot menneskeverd og demokrati. Dette er et ansvar vi alle deler.

Motstandsmannen Gunnar Sønsteby viet sitt liv etter krigen til å formidle akkurat dette til nye generasjoner; frihet må aldri tas for gitt, men kjempes for hver dag. Det er den dyrekjøpte lærdommen fra krigen, som aldri må glemmes. Aldri mer 9 april.

Når vi nå er samlet her for å minnes våre falne, tenker jeg på nasjonalsangen vår som avsluttes med strofen;

Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.

Svein Håkon Ruud, Lars Kristiansen og Per Rendalen falt under felttoget i 1940. Helge Høgvold døde i tysk fangenskap. De slo leir og ga livet for at Norge og de kommende slekter – ja for at akkurat vi, skulle få leve i fred og som i dag feire 17. mai i frihet.

Det er derfor med dyp ærbødighet, takknemlighet og respekt jeg legger ned denne kransen til deres minne.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s