Heimevern og folkeforsvar

Jeg er på ingen måte nøytral. Jeg har hatt et sterkt forhold til Heimevernet siden jeg som 16-åring gikk inn i Heimevernsungdommen, og har også en periode som områdesjef bak meg. Jeg har dermed hatt gleden av å møte hundrevis av flotte HV-soldater. Mange ergrer seg riktignok noe over å måtte dra fra sine sivile liv på den årlige Heimevernsøvelsen, men når de først er der kombinerer de bred sivil og militær erfaring med en sterk forsvarsvilje, og gjør en fantastisk jobb i uniform. Dette utgjør en stor styrke for vår beredskap. Når vi ser hvordan det nå kuttes i Heimevernet, kan ikke dette være ordentlig forstått av sentrale politikere og partier.

Venstre gikk tydelig inn for styrking av Hæren og Heimevernet (landmakten) i langtidsplanen for Forsvaret. Dessverre gikk Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sammen om en ny langtidsplan med store kutt i blant annet Heimevernet. Samtidig gikk disse partiene inn for en landmaktutredning, som blant annet vil vurdere sammenslåing av Hæren og Heimevernet. Dersom vi skal gå inn i denne diskusjonen kan vi ikke akseptere forutsetningene, som er dagens dramatiske reduksjoner og innsparingskrav, som nedbygger vår forsvarsevne.

Det blir enda verre når landmaktutredningen i tillegg forsøkes holdt unna offentligheten til etter valget. Venstre krever at landmaktutredningen gjøres kjent så snart som mulig og i god tid før valget. Høyre og Fremskrittspartiet står på sitt, mens Arbeiderpartiet ennå ikke har tatt stilling i spørsmålet. Det bør de snarest gjøre, fordi velgerne fortjener en offentlig debatt om et så viktig spørsmål før valget. 

Vi kan dessverre ikke forutsi nøyaktig hvordan en framtidig krise vil se ut. Vi har derfor behov for et fleksibelt og robust forsvar. Forsvaret må ha strategiske kapasiteter. Forsvaret må ha en størrelse og kapasiteter som utgjør en troverdig og avskrekkende styrke. Dette innebærer både behov for investering i kampfly og ubåter, men det krever også oppgradering og forsterkning av Hæren.

Samtidig må Forsvaret også ha mulighet til å beskytte mennesker og viktige samfunnsinstallasjoner, som er Heimevernets samfunnsoppdrag. Er det noe som har preget mange av de konfliktene vi ser i dag, er det utvisking av skillet mellom fred og konvensjonell krig. I en situasjon hvor noen vil oss vondt, vil vi trenge en militær beredskap også for å kunne ta vare på viktige sivile funksjoner som ellers enkelt kan rammes med store konsekvenser.  

Konklusjonen av slike betraktninger er enkel. Vi må reversere nedbyggingen som ligger i Forsvarets langtidsplan vedtatt av regjeringen og Arbeiderpartiet, og sørge for at landmaktutredningen gir en reell styrking av det som i dag er Hæren og Heimevernet.

For å ivareta alle deler av Forsvaret er det nødvendig å øke forsvarsbudsjettet. Det er forståelig at USA nå legger tyngde bak målet om at NATO-land skal bruke minst 2 % av BNP til forsvarsformål innen 2024.

Jeg ser positive tegn til bevegelse på dette i flere partier, og har for egen del fremmet forslag om et forpliktende 2 %- vedtak til landsmøtet i Venstre. Uavhengig av hvilke formuleringer som kommer i partiprogrammene, vil den virkelige forsvarsviljen først komme til uttrykk når prioriteringer gjøres og budsjetter vedtas. Jeg håper derfor at forsvarsvenner i alle partier benytter mulighetene denne våren til å skape økt erkjennelse av behovet for å styrke Forsvaret, i en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer usikker og alvorlig enn på mange tiår.

Kronikk. Publisert i Østlendingen, 27.03.17.

 

Grønn opptur for Ringsaker

Som stortingskandidat har jeg fått gleden av å samarbeide tett med Ringsaker Venstre, og vi står sammen om store og viktige saker, som kan være med på å styrke Ringsaker i framtida.

Sett fra utsiden framstår Ringsaker som en mulighetenes kommune. Med den største befolkningen i Hedmark, en attraktiv plassering, og vilje til å legge til rette for utvikling av både næringsliv og bosetting, har Ringsaker store muligheter nå og i framtida.

Venstre er også på lag med framtida. Vi ønsker en utvikling som gjør at vi kan ta vare på velferdssamfunnet vårt også etter at oljen tar slutt. Venstre har oppskriften på hvordan vi kan gjennomføre et grønt skifte. I vårt grønne skifte tar vi vare på klimaet og miljøet, samtidig som det skapes nye varige arbeidsplasser innen bioøkonomien. Gjennom grep på nasjonalt nivå, kan vi skape ny verdiskaping – hvor Ringsaker ligger midt i smørøyet. Ringsaker Blad har tidligere skrevet om hvordan et nytt marked for biodrivstoff kan gi en ny biozinfabrikk på Rudshøgda, og vi har hørt hvordan skognæringen jubler over at skogen blir mer verdt. Satsing på forskning og utvikling, vil gi ny teknologi og nye muligheter i framtida – som Ringsaker både kan og bør gripe.

Venstre vil ha tidenes satsing på jernbanen, noe som er svært godt nytt for Ringsaker. InterCity-utbyggingen vil være svært viktig, og skape et sammenhengende arbeidsmarked fra Lillehammer til Oslo, og gjøre det mulig å reise raskt og miljøvennlig til drømmejobben. Samtidig vil gjennomslaget for «Godspakke Innlandet» utbedre jernbanen i Ringsaker og gi økt verdiskaping. Å flytte gods fra veg til bane er både næringsvennlig, miljøvennlig og trafikkvennlig.

Jeg står også sammen med Ringsaker Venstre i ønsket om en sykehusreform. Av hensyn til pasientene, er dette helt nødvendig. Vi må gjøre alt som er mulig nå i vår for å sikre at det nå endelig skjer – og at et nytt hovedsykehus blir en realitet. Vi arbeider sammen for dette, og har blant annet nylig arrangert åpent møte om sykehusreformen. Den klare konklusjonen fra dette er at vi nå må handle.

For å være på lag med framtida, må man være villig til å endre seg etter hvert som samfunnet gjør det, og lete etter nye løsninger. Venstre tar denne jobben, også når det er krevende. Derfor står Venstre sammen med Ringsaker om en grønn opptur og nye muligheter i framtida!

LIK MIN SIDE PÅ FACEBOOK OG FØLG MEG FRAM MOT STORTINGSVALGET 2017!

 

Liberal!

Jeg er bekymret for utviklingen i verden, enten det er en uforutsigbar president i USA eller at vi ser det formidles nynazistisk propaganda i vårt distrikt. Det oppleves viktigere enn på lenge å stå opp for liberale verdier.

Vi må slåss for at du og jeg fortsatt skal oppleve frihet. Frihet til å kunne ta flere egne valg i eget liv, og frihet fra tvang og overvåking. Vi må tenke nytt for å kunne ta vare på de gode fellesskapsløsningene i en ny tid, og slåss for at vi skal kunne gi mer til de som trenger det mest.

Som Norges eldste og eneste sosialliberale parti vil Venstre ta denne kampen – for både deg og meg. Jeg vil for min del slåss for Venstre og alle som vil ta vare på liberale verdier, i en tid hvor disse trues.

Politireform

Politiets manglende tiltro til egen reform bør være et stort varsku om at uttalte mål og faktiske resultater kanskje ikke blir som forutsatt. Det har ikke manglet på advarsler tidligere i prosessen, men reformen fikk allikevel bred politisk oppslutning i 2015. Hva er det som holder på å gå galt?

Politireformen er på mange måter en kvalitetsreform som er nødvendig for å gi likere og bedre tjenester til innbyggerne i framtida. Det handler om kompetansebygging, effektiv utnyttelse av ressurser og ny teknologi som bør tas i bruk. Det som får mest oppmerksomhet er strukturdebatten.

Et uttalt delmål er å få «Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling». En reduksjon til 12 politidistrikter kan gå to veier. Det kan frigjøres kapasitet som kan utnyttes i den spisse enden, eller det så kan dette bli spist opp av byråkratisering og sentraliseringstankegang. Det er sannsynligvis det sistnevnte som oppleves av politiet selv, og som gjør at tiltroen til reformen halter.

Hva kan så politikerne gjøre? Reformen er bredt politisk forankret, og det er viktig at politiske styringssignaler blir tydelige ovenfor polititoppene slik det i dag ser ut. Det er et krav at politireformen skal gi mer tilgjengelig og tilstedeværende politi. Det må også gjelde i distriktene.

Vi kan leve med at to lensmannskontorer med 20 minutter avstand slås sammen, og at det skilles mellom tjenestesteder og enheter – forutsatt at effekten er at politiet kan bistå oss raskere og bedre når vi trenger det. Men vi kan ikke leve med at ressurser tappes fra distriktene for å brødfø et sentralisert og byråkratisk politidistrikt. Dette må formidles tydelig i og fra alle politiske partier, og ikke minst fra distriktspolitikere.

Leserinnlegg sendt Østlendingen og Arbeidets Rett 27.02.17