Når innvandringspolitikk plutselig handler om mennesker

Tidligere publisert leserinnlegg.

Så har det skjedd igjen. Det oppstår tid til annen folkelig oppstand for å ta vare på innvandrere som står i fare for å bli sendt ut av Norge. Som oftest handler det om familier som er i ferd med å finne sin plass i varme lokalsamfunn, rundt omkring i landet. Nå skjedde det igjen, men på en litt annen måte.

 

Brumunddal i Hedmark

Mahad Abib Mahamud er en bioingeniør fra Brumunddal. Han kom til Norge som flyktning da han  var 14 år, og har siden dette vært en aktiv bidragsyter til det norske velferdssamfunnet over 17 år. UDI mener nå at han har gitt uriktige opplysninger da han kom, og vil nå ta fra han statsborgerskapet.

Det er ikke min rolle å vurdere hva som er riktig og galt i asylsøknaden til Mahad Abib Mahamud. Min rolle som stortingskandidat er å mene noe politisk om hvilke retningslinjer som skal gjelde for innvandring og inkludering.

Ut fra et etisk perspektiv er det forkastelig at en person under den kriminelle lavalder skal få en livstidsdom, 17 år etter at regelbruddet kanskje har skjedd.

Ut fra et juridisk perspektiv er det klart at rettssikkerheten til folk som står i fare for å miste statsborgerskap må ivaretas. Dette er et spørsmål som skal avgjøres av domstolene, og hvor staten må ha bevisbyrden. Derfor er stortingsflertallets vedtak om at det skal være slik så viktig. Vi må ha lover som er i tråd med folks rettsoppfatning

De aller fleste av oss håper at Mahad Abib Mahamud får forbli norsk statsborger, selv om rasismen har vist sitt stygge ansikt underveis. Det understreker at kampen mot rasisme er stadig pågående, og må vinnes. Det er tøft av Mahamud å stå i dette, og han fortjener vår respekt for det.

 

Kan vi lære noe av slike saker, når vi skal utforme innvandringspolitikken?

Det er nødvendig å sikre hurtig behandling av asylsøknader, samtidig som rettssikkerheten ivaretas for asylsøkerne. Behandlingen av asylsøkerne som kom over Storskog viser at dette er en høyaktuell problemstilling, de har måtte vente og fram til nylig blitt nektet realitetsbehandling av sine asylsøknader.

UDI har utviklet og forbedret sine metoder i vurderingen av asylsøkere de siste årene, og må ha kapasitet til å behandle asylsøknader både raskt og sikkert. Dette er svært viktig, fordi de som har krav på opphold må få det så fort som mulig, og fordi de som lyver om sin asylsøknad må avsløres da de undergraver hele asylordningen.

Ressursmessig bør vi altså sette fokus på raskere og bedre behandling av asylsøkere og kvoteflyktninger som nå kommer til landet. At vi bruker ressurser på å etterforske saker 17 år tilbake i tid, mens tusenvis av mennesker sitter i uavklarte situasjoner i asylmottak omkring i landet, er ikke et moderne velferdssamfunn verdig. Vi bør ha en nasjonal dugnad. La oss fjerne ventetiden fra oppholdstillatelse gis og til bosetting gjøres.

Til sist må vi få mer fokus på inkludering av bosatte flyktninger. Det er viktig å dele de gode historiene, for å vise at det er mulig å lykkes – både for flyktninger og lokalsamfunn. En særlig stor takk bør gå til alle de som har meldt seg som flyktningguide eller på annen måte gjør en frivillig innsats for å inkludere. Som vanlig er Norge helt avhengig av frivilligheten og varmen i vanlige mennesker – som du og jeg.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s